Kondens er fukt fra luften som blir til vann når den treffer en kald flate. Kondens i boligen finner vi oftest i kjelleren og på loftet, to steder få ser nøye på når de er på visning. Får fukten stå lenge, kan den gjøre like stor skade på treverket som en lekkasje.
Dugg på badespeilet eller vinduet er sjelden noe problem, så lenge det tørker opp igjen. Kondensen vi ser etter på befaring, sitter der du ikke ser den, bak platene på en kjellervegg eller på undersiden av taket på loftet, og der kan den holde på lenge før noen oppdager den.
Kondens i kjelleren oppstår når fuktig luft treffer de kalde kjellerveggene og blir til vann. Veggene som står mot terreng, holder seg kalde store deler av året, også om sommeren. Åpner du kjellervinduene en varm og fuktig dag i juli for å lufte ut, slipper du altså inn akkurat den luften som skaper problemet, og fukten legger seg på muren. Om vinteren kan også fuktig luft fra grunnen trekke inn mellom gulvet og veggen og legge seg på den kalde muren bak platene.
Det som gjør kondens vanskelig, er at den ser ut som fukt fra bakken. Står du foran en kjellervegg med mørke skjolder og maling som flasser, er det ikke lett å si om vannet har trengt inn gjennom muren utenfra, eller om det kommer fra luften i rommet. Hvor fukten sitter, sier noe om årsaken. Kondens legger seg gjerne øverst på veggen om vinteren og på gulvet og nederst på veggen om sommeren, mens avgrensede flekker heller tyder på en lekkasje utenfra. Likevel er forskjellen stor for deg som eier. Har dreneringen gitt opp, snakker vi som regel om 200 000–400 000 kroner for ny drenering. Er det kondens, kan det ofte bedres med lufting og ventilasjon. Den sikreste løsningen, både mot kondens og mot fukt utenfra, er likevel å isolere muren på utsiden, og det gjøres gjerne i samme jobb som ny drenering. Begge deler kan gi den samme skaden på treverket hvis fukten får stå lenge.
Derfor gjetter vi ikke. Vi måler fukten i muren, og der kjelleren er kledd med plater på innsiden, måler vi også i bunnsvillen, den nederste planken i treveggen bak platene. Nettopp der finner vi ofte fukt, og da har treverket gjerne stått fuktig lenge uten at noen har sett det. Målingen viser at det er fuktig, men ikke alltid hvor fukten kommer fra. Er det fukt bak platene, må veggen som regel åpnes for å finne årsaken.
Et typisk eksempel fra befaringene våre er en kjellerstue i en enebolig fra 1960-tallet, innredet på 1990-tallet. Det luktet mugg, og nederst på veggen mot terreng var det mørke skjolder. Vi målte høy fukt i bunnsvillen, og bak platene var det mugg. Fuktig luft hadde lagt seg på den kalde muren bak platene, og plast på innsiden av veggen gjorde at fukten ikke fikk tørke ut.

På loftet er det motsatt av i kjelleren. Her er det den varme, fuktige luften fra boligen som er problemet. Dusj, matlaging og klestørk gir mye fukt i inneluften, og noe av den trekker oppover. Er dampsperren i taket under loftet ikke tett, eller blir loftet for dårlig luftet, møter fukten det kalde undertaket og blir til vann eller rim. Dampsperren er som regel en plastfolie, og jobben dens er å holde den fuktige luften nede i boligen. Kondensen kommer i kalde perioder, men også når været slår om fra kaldt til mildt.
Tegn på kondens kan være mørke skjolder, svertesopp eller misfarget tre på undertaket. De samme tegnene kan komme av en lekkasje utenfra, men en lekkasje gir som regel skjolder rundt ett punkt, for eksempel ved pipa, mens kondens legger seg jevnere over større flater. Hva funnene på loftet betyr for tilstandsgraden, skriver vi om i en egen artikkel om loftet i tilstandsrapporten.

I resten av boligen finner vi kondens der luften står stille og veggen er kald, som i hjørner mot yttervegg og bak store skap og sofaer som står tett inntil. Der kan det komme muggflekker på tapet og maling, ofte uten at noen ser dem før møblene flyttes. På badet sjekker vi om avtrekksviften faktisk trekker ut den fuktige luften. Ventilasjonen får egen tilstandsgrad under «Våtrom» i tilstandsrapporten.
I borettslag og sameier er kjelleren og loftet ofte felles. Da kan fukten komme fra flere leiligheter på en gang, og det gjør kondens til en sak for styret, ikke bare for den enkelte.
Kondens har ikke et eget kapittel. Funnene står under bygningsdelen der vi finner dem. I kjelleren står de under «Rom under terreng», gjerne sammen med «Fuktsikring og drenering» og «Grunnmur og fundamenter», og på loftet under «Takkonstruksjon/Loft». Les alle punktene som gjelder kjelleren, for årsaken kan stå ett sted og skaden et annet.
Det kommer an på årsaken og hvor mye som er skadet. Holder det å åpne luftingen ved takfoten eller sette inn ventiler i gavlen på loftet, er det som regel en mindre jobb, under 20 000 kroner. Må dampsperren også tettes og skadet treverk skiftes, blir det gjerne 50 000–100 000 kroner. I en innredet kjeller der tett maling må fjernes og det må lages nye ventiler i muren, kan det bli over 100 000 kroner, og ny drenering med isolasjon på utsiden ligger som regel på 200 000–400 000 kroner.
Om sommeren bør du holde kjellervinduene lukket på varme og fuktige dager. Skal kjelleren luftes, er den kalde delen av året best, fordi kald luft inneholder lite fukt. Sett møbler et lite stykke ut fra kalde yttervegger, og sjekk at avtrekksviften på badet går. Ser du skjolder i kjelleren eller på loftet, få det vurdert før du begynner å utbedre noe. Det er årsaken som avgjør hva som hjelper, og en ny drenering uten isolasjon på utsiden av muren løser ikke et kondensproblem. Skal kjelleren isoleres på innsiden igjen, må årsaken være rettet og muren tørr først.
Ja. Nye boliger bygges tettere enn før, og da er det ventilasjonsanlegget som må ta fukten ut. Står anlegget av, eller er det feil innstilt, blir fukten værende inne.
Svertesopp gir svart misfarging på treverket, men bryter som regel ikke ned treverket. Den viser likevel at det har vært fuktig over tid, og da må årsaken finnes før det blir verre.
En avfukter kan holde luftfuktigheten nede og dempe kondensen, men i en bolig er den en nødløsning, og den gjør ingenting med fukt som kommer fra bakken. Derfor bør du vite hva som er årsaken før du kjøper en.
Litt dugg en kald morgen er vanlig. Renner det vann ned på karmen hver dag, er luften inne for fuktig eller glasset for kaldt. Prøv å lufte og ventilere mer først. Hjelper ikke det, er det vinduet som isolerer for dårlig.
TEK-Norge har takstmenn i hele Oslo og Akershus. Skal du kjøpe eller selge bolig, eller er du usikker på om det er kondens eller fukt fra bakken i kjelleren din, kan du ringe oss eller sende en forespørsel, så avtaler vi befaring.